Kampen er virkelig

Bibelen er ærlig. Den sier tydelig at vi står i en åndelig strid. 

«For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» (Ef 6,12)

Den merkes ofte i tankene våre gjennom motløshet, frykt og løgner som forsøker å dytte oss ut av kurs. Den brølende stemmen vil få oss til å tro at «dette går aldri», men brølet er ikke sannheten.

«Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot, faste i troen!» (1 Pet 5,8–9)

Kampen handler ikke om å blåse seg opp, men om hvem vi lytter til. Som et godt søppelpostfilter må vi sortere tanker: Er dette Guds sannhet, eller er det «søppel» som må avvises? Når vi står, ikke vingler, mister motstanderen fotfestet.

Refleksjon: Hvilken tanke i dag trenger du å merke som «søppel» – og erstatte med Guds sannhet?

Seieren er vunnet

Tenk å se en fotballkamp i opptak når du allerede vet resultatet. Motstanderen kan score, men du sitter rolig, for du vet hvordan det ender. På korset vant Jesus en endelig seier. Skyldbrevet ble naglet fast, og makter og myndigheter mistet grepet. Oppstandelsen bekreftet det: Han har all makt.

«Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.» (Rom 8,37)

Noen ganger kan kroppen og følelsene bruke tid på å «synkroniseres» med sannheten. Som etter en vellykket operasjon kan det fortsatt gjøre vondt en stund. Men diagnosen er endret: Seieren er virkelig. Derfor kjemper vi ikke for å vinne, vi står i en posisjon fra seier.

Refleksjon: Hvor i livet ditt trenger du å minne deg selv på at resultatet allerede er avgjort i Kristus?

Autoriteten er gitt

Autoritet er alltid noe man får. Politimannen i krysset handler på statens fullmakt. Han trenger ikke rope for å bli hørt. På samme måte handler vi på himmelens fullmakt. Jesus har delt sin autoritet med oss, ikke for at vi skal vise styrke, men for at Guds kjærlighet og kraft skal bli synlig i hverdagen.

«Hvis dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.» (Joh 14,14)

Paulus beskriver hvordan Gud utruster oss til å stå i kampen. Han sier at vi kan «ta på Guds fulle rustning». Det handler ikke om tunge regler eller ritualer, men om å kle seg i det Jesus allerede har gitt: sannheten som holder oss oppe når løgnene kommer, rettferdigheten som beskytter hjertet, freden som gir ro når livet stormer, troen som skjermer mot frykt, og Guds ord som minner oss om hvem vi er i ham.

Når du står i det, lever du ikke lenger som et offer for alt som skjer – du står som en representant for himmelriket. Du er ikke alene, og du trenger ikke være redd for mørket. Du bærer lys. Du bærer autoritet.

Refleksjon: Hvilket område i livet ditt trenger du å «kle på deg» Guds rustning – og minne deg selv om hvem du er i ham?

Stå fast i tro i dag

Når turbulensen treffer, er fristelsen å slå av autopiloten og ta kontroll selv. Men tro betyr å stole på Jesus gjennom rystelsene. Han har lovet: «… jeg er med dere alle dager …» (Matt 28,20). Bestem deg for å stå fast i troen på at det han sier er sant. Det fungerer. Ikke fordi du føler deg sterk, men fordi du bærer uniformen. Du har Guds rettferdighet, Jesu navn, og Kristi seier.

Historien om Hiroo Onoda, soldaten som fortsatte å kjempe i Filippinene i nesten 30 år etter at krigen var over, minner oss om dette: Han levde som om nederlaget var nært – mens seieren allerede var vunnet. Mange troende gjør det samme. I dag kan du legge ned våpnene av selvstrev. Du trenger ikke lenger kjempe i egen kraft, men heller leve ut fra seieren Jesus har vunnet.

Denne uken kan du sette troen ut i praksis på enkle, men kraftfulle måter. Start hver dag med å si høyt: «Jesus, takk for seieren. Jeg står fast i tro i dag.» Når en «brennende pil» treffer, en tanke av frykt, tvil eller fordømmelse, løft troens skjold ved å finne ett bibelord og svare med Guds sannhet. Og gå med fredens sko: bruk muligheten til å dele de gode nyhetene om hva Jesus har gjort da han døde på korset, eller be en enkel bønn for noen du møter som har behov.