Den fullkomne gleden – i en verden med trengsel
Den fullkomne gleden – i en verden med trengsel
Den fullkomne gleden – i en verden med trengsel
14. des. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
14. des. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
14. des. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
Det finnes en slags «juleglede» som kan kjennes litt anstrengt. Du prøver å smile, du prøver å kjenne på stemningen, og likevel er det som om hjertet ikke henger helt med. For noen er desember full av forventning og varme, mens andre bærer på savn, krevende relasjoner eller bekymringer som ikke tar juleferie. I denne talen løfter vi blikket mot en annen type glede: en dyp glede som kan finnes midt i trengsel.
Det finnes en slags «juleglede» som kan kjennes litt anstrengt. Du prøver å smile, du prøver å kjenne på stemningen, og likevel er det som om hjertet ikke henger helt med. For noen er desember full av forventning og varme, mens andre bærer på savn, krevende relasjoner eller bekymringer som ikke tar juleferie. I denne talen løfter vi blikket mot en annen type glede: en dyp glede som kan finnes midt i trengsel.
Det finnes en slags «juleglede» som kan kjennes litt anstrengt. Du prøver å smile, du prøver å kjenne på stemningen, og likevel er det som om hjertet ikke henger helt med. For noen er desember full av forventning og varme, mens andre bærer på savn, krevende relasjoner eller bekymringer som ikke tar juleferie. I denne talen løfter vi blikket mot en annen type glede: en dyp glede som kan finnes midt i trengsel.
Løftene om glede
Bibelen later ikke som om mørket ikke finnes. Den sier rett ut at mennesker kan vandre i mørke – og likevel lover Gud at lys og glede skal bryte fram. I Det gamle testamentet ligger gleden ofte i framtid: en gave som kommer, som en «lukekalender» av løfter som peker fram mot noe større. Bildene profetene bruker er jordnære: gleden over kornhøsten etter hardt arbeid, eller jubelen når en seier er vunnet etter krig.
«Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles.» (Jes 9,2–3)
Legg merke til hvor ekte dette er: mørke og glede nevnes i samme åndedrag. Gud lover ikke bare bedre omstendigheter, men en ny virkelighet i hjertet. Profetene tegner også et bilde av en glede som ikke er et øyeblikk, men noe som varer – en evig glede som får sorg og sukk til å vike.
«De som HERREN har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte.» (Jes 35,10)
Refleksjon: Hva gjør det med deg å tenke at Gud ikke ber deg late som, men lover glede som kan bære deg i mørke?
Gleden kom med Jesus
Så kommer vendepunktet: Gleden blir ikke bare et løfte, men en person. Når vi nærmer oss Jesu fødsel i evangeliene, er det som om himmelen selv begynner å synge. Det dukker opp små tegn av fryd og jubel – som når barnet i Elisabeths mage sparker av fryd når Maria kommer inn. Og så, midt i natten på marken, sier engelen ikke: «Nå må dere ta dere sammen og smile.» Engelen forkynner en nyhet: en frelser er født.
«Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»» (Luk 2,10–11)
Gleden har et navn: Jesus. Og det er nettopp derfor den kan være dypere enn følelser. Gud kom ikke bare på besøk; han kom nær og tok bolig iblant oss. Han kom med en hensikt: å forsone, bære vår synd, gi fred – og la gleden følge etter freden.
«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» (Joh 1,14)
Når du ser juleevangeliet slik, blir budskapet solid: Gleden er ikke noe du skal produsere. Den kommer fra at Gud selv kom til oss, og at frelsen er virkelig.
Refleksjon: Hva skjer i deg når du flytter fokus fra «jeg må føle glede» til «Jesus er min glede»?
Gleden er uavhengig av omstendigheter
Så hvordan ser dette ut i et liv som fortsatt kan være krevende? Jesus er ærlig: I verden vil vi møte trengsler. Likevel inviterer han oss til å leve forankret i ham. Han gir fred, og han gir glede – ikke som en fasade, men som noe som kan bli «fullkomment», helt og gjennomtrengt.
«Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.» (Joh 15,11)
Legg merke til ordene: min glede. Ikke din prestasjon, men hans gave. Derfor kan glede være frukt, ikke krav. Paulus beskriver den som noe Den hellige ånd former i oss over tid, mens vi vandrer med Jesus.
«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,» (Gal 5,22)
Og når bekymring prøver å stjele både fred og glede, gir Bibelen oss en vei: Vi får legge alt fram for Gud. Ikke fornekte det vanskelige, men bære det inn i hans nærvær – med bønn, påkallelse og takk.
«Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil 4,6–7)
Her passer historien om Horatio Gates Spafford så sterkt. Han mistet sine fire døtre i en skipsulykke. Midt i det dypeste mørket – ikke når smerten var borte – ble ordene formet: It is well with my soul. Ikke fordi livet var lett, men fordi Gud ikke hadde forlatt ham. Det er denne typen glede vi snakker om: en indre trygghet som kan stå oppreist selv når det blåser på utsiden.
Refleksjon: Hvilken bekymring trenger du å legge fram for Gud i bønn akkurat nå, så gleden kan få rom igjen?
Velg gleden som bor i deg
Julebudskapet handler ikke om å ta på seg et smil. Det handler om at Jesus kom nær, ga oss fred med Gud, og lar sin glede få bo i oss. Derfor kan du møte desember – og hele livet – med et anker i freden og en retning i gleden. Ta et konkret steg i dag: sett av noen minutter, si ærlig til Gud hva som tynger, og takk ham for at han er nær.
Løftene om glede
Bibelen later ikke som om mørket ikke finnes. Den sier rett ut at mennesker kan vandre i mørke – og likevel lover Gud at lys og glede skal bryte fram. I Det gamle testamentet ligger gleden ofte i framtid: en gave som kommer, som en «lukekalender» av løfter som peker fram mot noe større. Bildene profetene bruker er jordnære: gleden over kornhøsten etter hardt arbeid, eller jubelen når en seier er vunnet etter krig.
«Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles.» (Jes 9,2–3)
Legg merke til hvor ekte dette er: mørke og glede nevnes i samme åndedrag. Gud lover ikke bare bedre omstendigheter, men en ny virkelighet i hjertet. Profetene tegner også et bilde av en glede som ikke er et øyeblikk, men noe som varer – en evig glede som får sorg og sukk til å vike.
«De som HERREN har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte.» (Jes 35,10)
Refleksjon: Hva gjør det med deg å tenke at Gud ikke ber deg late som, men lover glede som kan bære deg i mørke?
Gleden kom med Jesus
Så kommer vendepunktet: Gleden blir ikke bare et løfte, men en person. Når vi nærmer oss Jesu fødsel i evangeliene, er det som om himmelen selv begynner å synge. Det dukker opp små tegn av fryd og jubel – som når barnet i Elisabeths mage sparker av fryd når Maria kommer inn. Og så, midt i natten på marken, sier engelen ikke: «Nå må dere ta dere sammen og smile.» Engelen forkynner en nyhet: en frelser er født.
«Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»» (Luk 2,10–11)
Gleden har et navn: Jesus. Og det er nettopp derfor den kan være dypere enn følelser. Gud kom ikke bare på besøk; han kom nær og tok bolig iblant oss. Han kom med en hensikt: å forsone, bære vår synd, gi fred – og la gleden følge etter freden.
«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» (Joh 1,14)
Når du ser juleevangeliet slik, blir budskapet solid: Gleden er ikke noe du skal produsere. Den kommer fra at Gud selv kom til oss, og at frelsen er virkelig.
Refleksjon: Hva skjer i deg når du flytter fokus fra «jeg må føle glede» til «Jesus er min glede»?
Gleden er uavhengig av omstendigheter
Så hvordan ser dette ut i et liv som fortsatt kan være krevende? Jesus er ærlig: I verden vil vi møte trengsler. Likevel inviterer han oss til å leve forankret i ham. Han gir fred, og han gir glede – ikke som en fasade, men som noe som kan bli «fullkomment», helt og gjennomtrengt.
«Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.» (Joh 15,11)
Legg merke til ordene: min glede. Ikke din prestasjon, men hans gave. Derfor kan glede være frukt, ikke krav. Paulus beskriver den som noe Den hellige ånd former i oss over tid, mens vi vandrer med Jesus.
«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,» (Gal 5,22)
Og når bekymring prøver å stjele både fred og glede, gir Bibelen oss en vei: Vi får legge alt fram for Gud. Ikke fornekte det vanskelige, men bære det inn i hans nærvær – med bønn, påkallelse og takk.
«Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil 4,6–7)
Her passer historien om Horatio Gates Spafford så sterkt. Han mistet sine fire døtre i en skipsulykke. Midt i det dypeste mørket – ikke når smerten var borte – ble ordene formet: It is well with my soul. Ikke fordi livet var lett, men fordi Gud ikke hadde forlatt ham. Det er denne typen glede vi snakker om: en indre trygghet som kan stå oppreist selv når det blåser på utsiden.
Refleksjon: Hvilken bekymring trenger du å legge fram for Gud i bønn akkurat nå, så gleden kan få rom igjen?
Velg gleden som bor i deg
Julebudskapet handler ikke om å ta på seg et smil. Det handler om at Jesus kom nær, ga oss fred med Gud, og lar sin glede få bo i oss. Derfor kan du møte desember – og hele livet – med et anker i freden og en retning i gleden. Ta et konkret steg i dag: sett av noen minutter, si ærlig til Gud hva som tynger, og takk ham for at han er nær.
Løftene om glede
Bibelen later ikke som om mørket ikke finnes. Den sier rett ut at mennesker kan vandre i mørke – og likevel lover Gud at lys og glede skal bryte fram. I Det gamle testamentet ligger gleden ofte i framtid: en gave som kommer, som en «lukekalender» av løfter som peker fram mot noe større. Bildene profetene bruker er jordnære: gleden over kornhøsten etter hardt arbeid, eller jubelen når en seier er vunnet etter krig.
«Det folket som vandrer i mørket, ser et stort lys. Over dem som bor i dødsskyggens land, stråler lyset fram. Du lot dem juble høyt og gjorde gleden stor. De gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg over kornhøsten, som en jubler når krigsbytte deles.» (Jes 9,2–3)
Legg merke til hvor ekte dette er: mørke og glede nevnes i samme åndedrag. Gud lover ikke bare bedre omstendigheter, men en ny virkelighet i hjertet. Profetene tegner også et bilde av en glede som ikke er et øyeblikk, men noe som varer – en evig glede som får sorg og sukk til å vike.
«De som HERREN har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte.» (Jes 35,10)
Refleksjon: Hva gjør det med deg å tenke at Gud ikke ber deg late som, men lover glede som kan bære deg i mørke?
Gleden kom med Jesus
Så kommer vendepunktet: Gleden blir ikke bare et løfte, men en person. Når vi nærmer oss Jesu fødsel i evangeliene, er det som om himmelen selv begynner å synge. Det dukker opp små tegn av fryd og jubel – som når barnet i Elisabeths mage sparker av fryd når Maria kommer inn. Og så, midt i natten på marken, sier engelen ikke: «Nå må dere ta dere sammen og smile.» Engelen forkynner en nyhet: en frelser er født.
«Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.»» (Luk 2,10–11)
Gleden har et navn: Jesus. Og det er nettopp derfor den kan være dypere enn følelser. Gud kom ikke bare på besøk; han kom nær og tok bolig iblant oss. Han kom med en hensikt: å forsone, bære vår synd, gi fred – og la gleden følge etter freden.
«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» (Joh 1,14)
Når du ser juleevangeliet slik, blir budskapet solid: Gleden er ikke noe du skal produsere. Den kommer fra at Gud selv kom til oss, og at frelsen er virkelig.
Refleksjon: Hva skjer i deg når du flytter fokus fra «jeg må føle glede» til «Jesus er min glede»?
Gleden er uavhengig av omstendigheter
Så hvordan ser dette ut i et liv som fortsatt kan være krevende? Jesus er ærlig: I verden vil vi møte trengsler. Likevel inviterer han oss til å leve forankret i ham. Han gir fred, og han gir glede – ikke som en fasade, men som noe som kan bli «fullkomment», helt og gjennomtrengt.
«Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen.» (Joh 15,11)
Legg merke til ordene: min glede. Ikke din prestasjon, men hans gave. Derfor kan glede være frukt, ikke krav. Paulus beskriver den som noe Den hellige ånd former i oss over tid, mens vi vandrer med Jesus.
«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet,» (Gal 5,22)
Og når bekymring prøver å stjele både fred og glede, gir Bibelen oss en vei: Vi får legge alt fram for Gud. Ikke fornekte det vanskelige, men bære det inn i hans nærvær – med bønn, påkallelse og takk.
«Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil 4,6–7)
Her passer historien om Horatio Gates Spafford så sterkt. Han mistet sine fire døtre i en skipsulykke. Midt i det dypeste mørket – ikke når smerten var borte – ble ordene formet: It is well with my soul. Ikke fordi livet var lett, men fordi Gud ikke hadde forlatt ham. Det er denne typen glede vi snakker om: en indre trygghet som kan stå oppreist selv når det blåser på utsiden.
Refleksjon: Hvilken bekymring trenger du å legge fram for Gud i bønn akkurat nå, så gleden kan få rom igjen?
Velg gleden som bor i deg
Julebudskapet handler ikke om å ta på seg et smil. Det handler om at Jesus kom nær, ga oss fred med Gud, og lar sin glede få bo i oss. Derfor kan du møte desember – og hele livet – med et anker i freden og en retning i gleden. Ta et konkret steg i dag: sett av noen minutter, si ærlig til Gud hva som tynger, og takk ham for at han er nær.
DE SISTE INNLEGGENE
DE SISTE INNLEGGENE
DE SISTE INNLEGGENE
