Når du dømmer andre, avslører du deg selv

Paulus er direkte i Romerne 2. Etter å ha beskrevet syndens mørke i kapittel 1, vender han seg nå til den moralske, reflekterte og religiøse leseren – til oss som nikker alvorlig når andres feil listes opp.

«Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv.» (Rom 2,1)

Å dømme her handler ikke om sunn moralsk vurdering. Det handler om å sette seg i Guds sted. Når vi dømmer andre, erkjenner vi samtidig at det finnes en standard for rett og galt – og den standarden gjelder også oss. Paulus avslører en dobbeltmoral: Vi er raske til å være harde mot andre, men milde mot oss selv.

Jesus sier det slik:

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget legger du ikke merke til?» (Matt 7,3)

Å dømme gir oss en falsk trygghet. Det får oss til å føle oss bedre enn andre, men avslører i realiteten at vi selv trenger nåde. 

Refleksjon: På hvilke områder er jeg rask til å dømme andre, men unngår å være ærlig med meg selv?

Guds godhet kaller deg til omvendelse

Midt i alvoret løfter Paulus fram noe vakkert: Guds godhet. Det at dommen ikke har rammet oss ennå, er ikke likegyldighet – det er nåde.

«Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» (Rom 2,4)

Guds godhet er ikke en bekreftelse på at alt er i orden. Den er en invitasjon. Gud holder igjen dommen fordi han ønsker omvendelse – en retningsendring i hjertet. Bibelen er tydelig på hvem Gud er:

«Herren er god, evig er hans miskunn.» (Sal 100,5)

Omvendelse betyr ikke å ta seg sammen litt mer. Det betyr å vende seg bort fra seg selv og til Gud. Å erkjenne behovet for nåde. Hver dag vi får leve, hvert åndedrag, er et tegn på Guds tålmodighet.

«Herren … vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» (2 Pet 3,9)

Guds godhet er døren som står åpen. 

Refleksjon: Hvordan responderer jeg på Guds tålmodighet – med takknemlighet eller likegyldighet?

Gud er den rettferdige dommer

Paulus skjuler ikke sannheten: Gud er rettferdig. Dommen er ikke avlyst, bare utsatt.

«Gud åpenbarer sin rettferdige dom.» (Rom 2,5)

Ingen slipper unna ved å være ganske grei. Gud dømmer rettferdig, uten forskjellsbehandling. Han ser ikke bare handlingene våre, men også motivene.

«Han skal lønne hver og en etter det han har gjort.» (Rom 2,6)

Både de som har loven og de som bare har samvittigheten, står ansvarlige. Samvittigheten er som en varsellampe Gud har lagt ned i hvert menneske. Du kan ignorere den, men det fjerner ikke problemet.

Klimakset kommer her:

«Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene.» (Rom 2,16)

Alt det skjulte kommer fram. Derfor trenger vi evangeliet. 

Refleksjon: Lever jeg med en bevissthet om at Gud ser hele mitt liv – også det skjulte?

Velg nåden i dag

Vi skal alle møte Gud som dommer. Men det finnes to måter å møte ham på. Den ene er å møte dommen nå – ved å erkjenne vår skyld og ta imot det Jesus har gjort. Da rammet dommen allerede ham.

«Straffen lå på ham, vi fikk fred.» (Jes 53,5)

Den andre måten er å stå alene, uten forsvar. Evangeliet gir oss et valg – i dag.

«Den som tror på ham, blir ikke dømt.» (Joh 3,18)

Dette er de gode nyhetene. Dommen er tatt. Veien er åpen. Nåden er tilgjengelig. Dette er ikke slutten – det er begynnelsen på et nytt liv med Gud.