En rettferdighet vi ikke kan skape selv

Paulus har brukt god tid på å vise oss problemet: Alle har syndet. Ingen når opp. Ingen kan forsvare seg.

Så kommer disse ordene:

«Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet.»
(Rom 3,21–23)

«Men nå.» Der snur det.

Poenget er enkelt: Den rettferdigheten Gud krever, er den samme rettferdigheten han gir. Vi klarer ikke å leve opp til Guds standard. Loven viser oss at vi ikke strekker til – men den kan ikke frelse oss.

Vi mangler Guds herlighet. Vi står ikke bare med dårlige valg bak oss, men uten den rettferdigheten som trengs for å stå frimodig for Gud.

Derfor er løsningen ikke at vi prøver hardere. Løsningen er at Gud gir oss en ny status: rettferdig i Kristus.

Refleksjon: Stoler jeg på det Jesus har gjort – eller prøver jeg fortsatt å bevise at jeg er “god nok”?

Jesus tok dommen i vårt sted

Gud løser problemet vårt ved å gjøre det vi ikke kan: Han frikjenner oss uten å bli urettferdig eller korrupt.

«Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.»
(Rom 3,24)

Å bli «kjent rettferdig» er et rettssalsord: frikjent. Ikke fordi vi aldri gjorde noe galt, men fordi Jesus tok vår dom. Paulus sier at Gud stilte Jesus fram som soningsstedet – der synden ble gjort opp.

«Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror… både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus.»
(Rom 3,25–26)

Det er dette byttet Jesaja beskrev:

«Straffen lå på ham, vi fikk fred…»
(Jes 53,5)

Gud ser ikke gjennom fingrene – han legger dommen på sin Sønn. Derfor kan han være både rettferdig og nådig.

Refleksjon: Tror jeg innerst inne at Jesus virkelig tok min skyld – også den jeg skammer meg mest over?

Frikjennelsen kan bare mottas ved tro

Det finnes bare én måte å ta imot denne gaven på: tro. Ikke gjerninger, ikke fasade, ikke “jeg skal skjerpe meg”.

«For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.»
(Rom 3,28)

Og Paulus er tydelig:

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.»
(Ef 2,8–9)

Tro er åpne hender. Det er å slutte å kjempe for å redde seg selv – og la Jesus få redde deg.

Refleksjon: Hva ville endret seg i livet mitt denne uka hvis jeg faktisk hvilte i at jeg er frikjent?

Velg å ta imot gaven

Evangeliet er lys etter mørke: Du er skyldig, men Gud frikjenner den skyldige. Ikke ved å late som synd ikke betyr noe, men ved at Jesus tok dommen i ditt sted. Derfor kan du komme til Gud uten å gjemme deg – og leve videre i tro: «Den rettferdige skal leve ved tro.»

For et fantastisk budskap. Kanskje du skal dele dette med noen av de du omgir deg med denne uken?