Posisjonen – hvil i tro
Posisjonen – hvil i tro
Posisjonen – hvil i tro
14. sep. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
14. sep. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
14. sep. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min




Har du noen gang tenkt over hvor lite vi egentlig tenker på stolen vi setter oss i? Ingen av oss sjekket stolene i kirken i dag for å se om de holdt. Vi bare satte oss – i full tillit til at de var solide. Akkurat slik er troens liv. Det begynner ikke med å løpe, prestere eller kjempe, men med å sette seg ned – hvile i noe som allerede er ferdig. Tro handler om å stole på det Jesus har gjort, og at det er nok.
I dag vil vi se på hva det betyr å hvile i tro, og hvordan denne posisjonen forandrer alt i livet vårt.
Har du noen gang tenkt over hvor lite vi egentlig tenker på stolen vi setter oss i? Ingen av oss sjekket stolene i kirken i dag for å se om de holdt. Vi bare satte oss – i full tillit til at de var solide. Akkurat slik er troens liv. Det begynner ikke med å løpe, prestere eller kjempe, men med å sette seg ned – hvile i noe som allerede er ferdig. Tro handler om å stole på det Jesus har gjort, og at det er nok.
I dag vil vi se på hva det betyr å hvile i tro, og hvordan denne posisjonen forandrer alt i livet vårt.
Har du noen gang tenkt over hvor lite vi egentlig tenker på stolen vi setter oss i? Ingen av oss sjekket stolene i kirken i dag for å se om de holdt. Vi bare satte oss – i full tillit til at de var solide. Akkurat slik er troens liv. Det begynner ikke med å løpe, prestere eller kjempe, men med å sette seg ned – hvile i noe som allerede er ferdig. Tro handler om å stole på det Jesus har gjort, og at det er nok.
I dag vil vi se på hva det betyr å hvile i tro, og hvordan denne posisjonen forandrer alt i livet vårt.
Jeg vet hvem jeg tror på
Paulus skriver: «… for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.» (2 Tim 1,12)
Tro er ikke først og fremst et spørsmål om vår egen styrke eller prestasjon. Det avgjørende er hvem vi tror på. Vi har en Far i himmelen som er mektig, trofast og god. Når vi setter vår lit til ham, kan vi hvile i trygghet – uavhengig av hvordan vi føler oss eller hva vi forstår.
Den amerikanske misjonæren Lillian Trasher valgte å stole på Gud da hun reiste alene til Egypt i 1910. Hun hadde ingen støtteapparat, men hun visste hvem hun trodde på. Gjennom tro på Guds omsorg grunnla hun det første kristne barnehjemmet i Egypt, og hundrevis av barn fikk et hjem. Hun hvilte ikke i egne ressurser, men i Guds karakter og trofasthet.
«Å, min Herre og Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg.» (Jer 32,17)
Refleksjon: Hva kan du legge i Guds hender i dag og stole på at han er mektig til å bære?
Jeg vet hvem jeg er
Bibelen sier: «I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham… 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.»
(Ef 2,6–8)
Vår identitet er ikke bygget på prestasjoner, men på Guds gave. Vi er nye skapninger i Kristus, kledd i hans rettferdighet. Det gamle er borte, og vi får leve som Guds barn.
Martin Luther sto frimodig foran keiseren i 1521 og sa: «Her står jeg. Jeg kan ikke annet. Gud hjelpe meg.» Hva ga ham motet? Ikke makt eller selvsikkerhet, men vissheten om hvem han var i Kristus – rettferdiggjort av tro, ren og fri.
«Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»
(2 Kor 5,17)
Refleksjon: Ser du på deg selv slik Gud ser deg – som en ny skapning, kledd i Kristi rettferdighet?
Jeg vet at alt er ferdig
På korset ropte Jesus: ««Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.» (Joh 19,30)
Med de ordene slo han fast at alt ferdig for oss ved hans død og oppstandelse. Frelsen er ikke et prosjekt vi må fullføre – den er allerede vunnet. Vår oppgave er å hvile i det verket som er fullført.
Hebreerbrevet sier: «Og det er vi som tror, som går inn til hvilen.» (Hebr 4,3)
Og videre: «Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.» (Hebr 4,9–10)
Jesus har gjort ferdig alt som trengs. Han har fullført verket en gang for alle.
«For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.» (Hebr 10,14)
Watchman Nee, en kristen leder i Kina, underviste om at vi må lære å «sitte» før vi kan vandre og stå. Selv da han satt 20 år i fengsel, hvilte han i vissheten om at Jesu verk var nok. En håndskrevet lapp som ble funnet etter hans død vitnet om denne hvilen: «Kristus er Guds Sønn. Han døde for å gjenløse syndere og ble reist opp etter tre dager. Dette er verdens største sannhet. Jeg dør med tro på Kristus.»
Refleksjon: På hvilke områder i livet ditt trenger du å finne hvile?
Finn hvile i hans nåde
Troens liv handler ikke først og fremst om alt vi skal gjøre, men om hvor vi får være – i Kristus. Når stormene kommer, minner Bibelen oss om at Jesus er med i båten. Han hviler midt i uværet, og vi får hvile sammen med ham.
Så la oss ta plass i det Jesus har gjort. Begynn dagen med å «sette deg» i bønn: si høyt hvem Gud er, hvem du er i Kristus, og bekjenn at verket er fullført. Bytt ut selvrettferdighet og strev med takknemlighet. Kanskje uttrykker tillit i hverdagssituasjonene – be før du handler, lytt før du løper, si «takk» før du «tar tak».
«La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.» (Heb 10,23)
Å hvile i tro er ikke en hvilestol for passive mennesker. Det er en posisjon for aktive troende som vet at grunnlaget allerede er lagt av Jesus Kristus. Når vi sitter i nåden, kan vi gå i kjærlighet og stå fast i motgang.
Jeg vet hvem jeg tror på
Paulus skriver: «… for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.» (2 Tim 1,12)
Tro er ikke først og fremst et spørsmål om vår egen styrke eller prestasjon. Det avgjørende er hvem vi tror på. Vi har en Far i himmelen som er mektig, trofast og god. Når vi setter vår lit til ham, kan vi hvile i trygghet – uavhengig av hvordan vi føler oss eller hva vi forstår.
Den amerikanske misjonæren Lillian Trasher valgte å stole på Gud da hun reiste alene til Egypt i 1910. Hun hadde ingen støtteapparat, men hun visste hvem hun trodde på. Gjennom tro på Guds omsorg grunnla hun det første kristne barnehjemmet i Egypt, og hundrevis av barn fikk et hjem. Hun hvilte ikke i egne ressurser, men i Guds karakter og trofasthet.
«Å, min Herre og Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg.» (Jer 32,17)
Refleksjon: Hva kan du legge i Guds hender i dag og stole på at han er mektig til å bære?
Jeg vet hvem jeg er
Bibelen sier: «I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham… 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.»
(Ef 2,6–8)
Vår identitet er ikke bygget på prestasjoner, men på Guds gave. Vi er nye skapninger i Kristus, kledd i hans rettferdighet. Det gamle er borte, og vi får leve som Guds barn.
Martin Luther sto frimodig foran keiseren i 1521 og sa: «Her står jeg. Jeg kan ikke annet. Gud hjelpe meg.» Hva ga ham motet? Ikke makt eller selvsikkerhet, men vissheten om hvem han var i Kristus – rettferdiggjort av tro, ren og fri.
«Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»
(2 Kor 5,17)
Refleksjon: Ser du på deg selv slik Gud ser deg – som en ny skapning, kledd i Kristi rettferdighet?
Jeg vet at alt er ferdig
På korset ropte Jesus: ««Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.» (Joh 19,30)
Med de ordene slo han fast at alt ferdig for oss ved hans død og oppstandelse. Frelsen er ikke et prosjekt vi må fullføre – den er allerede vunnet. Vår oppgave er å hvile i det verket som er fullført.
Hebreerbrevet sier: «Og det er vi som tror, som går inn til hvilen.» (Hebr 4,3)
Og videre: «Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.» (Hebr 4,9–10)
Jesus har gjort ferdig alt som trengs. Han har fullført verket en gang for alle.
«For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.» (Hebr 10,14)
Watchman Nee, en kristen leder i Kina, underviste om at vi må lære å «sitte» før vi kan vandre og stå. Selv da han satt 20 år i fengsel, hvilte han i vissheten om at Jesu verk var nok. En håndskrevet lapp som ble funnet etter hans død vitnet om denne hvilen: «Kristus er Guds Sønn. Han døde for å gjenløse syndere og ble reist opp etter tre dager. Dette er verdens største sannhet. Jeg dør med tro på Kristus.»
Refleksjon: På hvilke områder i livet ditt trenger du å finne hvile?
Finn hvile i hans nåde
Troens liv handler ikke først og fremst om alt vi skal gjøre, men om hvor vi får være – i Kristus. Når stormene kommer, minner Bibelen oss om at Jesus er med i båten. Han hviler midt i uværet, og vi får hvile sammen med ham.
Så la oss ta plass i det Jesus har gjort. Begynn dagen med å «sette deg» i bønn: si høyt hvem Gud er, hvem du er i Kristus, og bekjenn at verket er fullført. Bytt ut selvrettferdighet og strev med takknemlighet. Kanskje uttrykker tillit i hverdagssituasjonene – be før du handler, lytt før du løper, si «takk» før du «tar tak».
«La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.» (Heb 10,23)
Å hvile i tro er ikke en hvilestol for passive mennesker. Det er en posisjon for aktive troende som vet at grunnlaget allerede er lagt av Jesus Kristus. Når vi sitter i nåden, kan vi gå i kjærlighet og stå fast i motgang.
Jeg vet hvem jeg tror på
Paulus skriver: «… for jeg vet hvem jeg tror på. Og jeg er overbevist om at han har makt til å ta vare på det som er blitt betrodd meg, helt til dagen kommer.» (2 Tim 1,12)
Tro er ikke først og fremst et spørsmål om vår egen styrke eller prestasjon. Det avgjørende er hvem vi tror på. Vi har en Far i himmelen som er mektig, trofast og god. Når vi setter vår lit til ham, kan vi hvile i trygghet – uavhengig av hvordan vi føler oss eller hva vi forstår.
Den amerikanske misjonæren Lillian Trasher valgte å stole på Gud da hun reiste alene til Egypt i 1910. Hun hadde ingen støtteapparat, men hun visste hvem hun trodde på. Gjennom tro på Guds omsorg grunnla hun det første kristne barnehjemmet i Egypt, og hundrevis av barn fikk et hjem. Hun hvilte ikke i egne ressurser, men i Guds karakter og trofasthet.
«Å, min Herre og Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm. Ingen ting er umulig for deg.» (Jer 32,17)
Refleksjon: Hva kan du legge i Guds hender i dag og stole på at han er mektig til å bære?
Jeg vet hvem jeg er
Bibelen sier: «I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham… 8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.»
(Ef 2,6–8)
Vår identitet er ikke bygget på prestasjoner, men på Guds gave. Vi er nye skapninger i Kristus, kledd i hans rettferdighet. Det gamle er borte, og vi får leve som Guds barn.
Martin Luther sto frimodig foran keiseren i 1521 og sa: «Her står jeg. Jeg kan ikke annet. Gud hjelpe meg.» Hva ga ham motet? Ikke makt eller selvsikkerhet, men vissheten om hvem han var i Kristus – rettferdiggjort av tro, ren og fri.
«Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!»
(2 Kor 5,17)
Refleksjon: Ser du på deg selv slik Gud ser deg – som en ny skapning, kledd i Kristi rettferdighet?
Jeg vet at alt er ferdig
På korset ropte Jesus: ««Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.» (Joh 19,30)
Med de ordene slo han fast at alt ferdig for oss ved hans død og oppstandelse. Frelsen er ikke et prosjekt vi må fullføre – den er allerede vunnet. Vår oppgave er å hvile i det verket som er fullført.
Hebreerbrevet sier: «Og det er vi som tror, som går inn til hvilen.» (Hebr 4,3)
Og videre: «Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine.» (Hebr 4,9–10)
Jesus har gjort ferdig alt som trengs. Han har fullført verket en gang for alle.
«For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.» (Hebr 10,14)
Watchman Nee, en kristen leder i Kina, underviste om at vi må lære å «sitte» før vi kan vandre og stå. Selv da han satt 20 år i fengsel, hvilte han i vissheten om at Jesu verk var nok. En håndskrevet lapp som ble funnet etter hans død vitnet om denne hvilen: «Kristus er Guds Sønn. Han døde for å gjenløse syndere og ble reist opp etter tre dager. Dette er verdens største sannhet. Jeg dør med tro på Kristus.»
Refleksjon: På hvilke områder i livet ditt trenger du å finne hvile?
Finn hvile i hans nåde
Troens liv handler ikke først og fremst om alt vi skal gjøre, men om hvor vi får være – i Kristus. Når stormene kommer, minner Bibelen oss om at Jesus er med i båten. Han hviler midt i uværet, og vi får hvile sammen med ham.
Så la oss ta plass i det Jesus har gjort. Begynn dagen med å «sette deg» i bønn: si høyt hvem Gud er, hvem du er i Kristus, og bekjenn at verket er fullført. Bytt ut selvrettferdighet og strev med takknemlighet. Kanskje uttrykker tillit i hverdagssituasjonene – be før du handler, lytt før du løper, si «takk» før du «tar tak».
«La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast.» (Heb 10,23)
Å hvile i tro er ikke en hvilestol for passive mennesker. Det er en posisjon for aktive troende som vet at grunnlaget allerede er lagt av Jesus Kristus. Når vi sitter i nåden, kan vi gå i kjærlighet og stå fast i motgang.
DE SISTE INNLEGGENE
DE SISTE INNLEGGENE
DE SISTE INNLEGGENE