Troen starter som et frø, og Gud gir vekst

Troen begynner ikke stort og imponerende. Den starter som et lite frø. Et såkorn ser ubetydelig ut, men bærer enorm kraft i seg. Slik er Guds ord også – når det får slå rot, vokser det og bærer frukt.

«Såmannen sår ordet.» (Mark 4,14)

Et frø i en konvolutt bærer ingen frukt. Dersom det aldri plantes i jorda, vil det aldri vokse. Men når frøet sås og får rom, begynner livet å spire. Tro er skapt til å plantes, til å vokse og til å forandre alt. 

Det er ikke du og jeg som skaper vekst. Gud gjør det. Vi kan plante, vi kan vanne, men det er Gud som lar troen vokse. Paulus sier det slik:

«Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst.» (1 Kor 3,6)

Troen er levende. Derfor må vi beskytte frøet, det vil si troen, slik at det kan vokse. 

Jesus sammenlignet troen med et sennepsfrø:

«Herren svarte: «Om dere hadde tro som et sennepsfrø, kunne dere si til dette morbærtreet: ‘Rykk deg opp og slå rot i havet!’ Og det skulle adlyde dere.» (Luk 17,6)

Det er ikke størrelsen på troen som betyr noe, men hvem troen er rettet mot. En liten tro på en stor Gud kan flytte fjell.

Refleksjon: Hva kan du gjøre denne uken for å gi troens frø mer rom til å vokse?

Troen formes i motgang, og modnes i prosessen

Det er fristende å tro at troen vokser mest i gode tider. Men sannheten er ofte motsatt. Troen modnes i motstand – i tider der vi må stole på Gud mer enn på egne følelser.

«Når de møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.» (Mark 4,17)

Jesus var ærlig om dette. Troen prøves. Men nettopp i prøvelsen ligger muligheten til vekst.

Jakobs brev sier:

«Se det bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det utholdenhet.» (Jak 1,2–3)

Når livet er vanskelig, kan du velge å si: «Gud, dette er tøft – men form meg gjennom det.» Da blir prøvelsen et treningsfelt for troen. Gull må i ild for å renses – og slik modnes også troen vår.

Peter skriver:

«Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen som er så mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære når Jesus Kristus åpenbarer seg.» (1 Pet 1,7)

Motgang kan enten knekke oss – eller drive oss nærmere Gud. Når du velger å stole på ham midt i stormen, vokser røttene dypere.

Refleksjon: Hvordan kan du la dagens utfordringer bli en anledning til at troen modnes – ikke svekkes?

Troen modnes i relasjoner, styrkes i fellesskapet

Jesus sier at noen frø ble kvalt av «dette livets bekymringer, rikdommens bedrag og lysten på alle andre ting» (Mark 4,19). Troen kveles ikke fordi den mister liv, men fordi jorda blir overfylt. Derfor må vi verne om rommet der troen får puste.

Hvordan? Ved å bli i Jesus.

«Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingenting gjøre.» (Joh 15,5)

Tro er ikke først og fremst å holde fast på noe, men å holde fast på noen. Å leve nært Jesus gir næring til troen.

«Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham, vær rotfestet i ham og bygd på ham.» (Kol 2,6–7)

Men vi trenger også hverandre. Dietrich Bonhoeffer skrev fra fengselet:

«Den kristne trenger en annen kristen som taler Guds ord inn i hans liv.»

Når vi deler liv, ber sammen og minner hverandre på hvem Gud er, skaper vi gode vekstforhold for troen. Derfor er fellesskapet så viktig. Her får troen næring – både i medgang og motgang.

Refleksjon: Hvem i ditt liv hjelper deg å holde fast på troen? Og hvem kan du selv styrke i deres tro?

La troen få vokse

Troen er en prosess. Den lever, modnes og forandres over tid. Og veksten kommer – ikke fordi du strever, men fordi Gud virker i deg.

Kanskje du står i en tid der du ikke ser så mye over bakken. Kanskje du tenker at troen er liten. Men husk bambusen – Gud arbeider under overflaten. En dag vil du se hva han har bygget i det skjulte.

Gi rom for Guds ord. Beskytt troens frø. Velg å stå fast i motgang. Søk fellesskapet – og hold blikket på Jesus. Han er kilden til vekst.