Blikket - se med troens øyne
Blikket - se med troens øyne
Blikket - se med troens øyne
21. sep. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
21. sep. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
21. sep. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
Hva ser du? Det spørsmålet kan forandre et helt liv. Florence Nightingale, grunnleggeren av den moderne sykepleien, fikk som ung jente et glimt av Guds kall. Hun visste ikke alle detaljene, men hun så nok til å følge. Det hun så, bar henne gjennom livet og gjorde henne til et redskap for tusener.
Slik var det også med Abraham. Han fikk høre Guds løfter, men måtte stadig minnes om å løfte blikket. Gud ba ham se utover landet: «Hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid» (1 Mos 13,15). Senere førte Gud ham ut i natten og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene … Så tallrik skal din ætt bli» (1 Mos 15,5). Synet av landet og stjernene ble en påminnelse om at Gud ikke hadde glemt sine løfter.
I dag handler det om blikket – om å se med troens øyne.
Hva ser du? Det spørsmålet kan forandre et helt liv. Florence Nightingale, grunnleggeren av den moderne sykepleien, fikk som ung jente et glimt av Guds kall. Hun visste ikke alle detaljene, men hun så nok til å følge. Det hun så, bar henne gjennom livet og gjorde henne til et redskap for tusener.
Slik var det også med Abraham. Han fikk høre Guds løfter, men måtte stadig minnes om å løfte blikket. Gud ba ham se utover landet: «Hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid» (1 Mos 13,15). Senere førte Gud ham ut i natten og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene … Så tallrik skal din ætt bli» (1 Mos 15,5). Synet av landet og stjernene ble en påminnelse om at Gud ikke hadde glemt sine løfter.
I dag handler det om blikket – om å se med troens øyne.
Hva ser du? Det spørsmålet kan forandre et helt liv. Florence Nightingale, grunnleggeren av den moderne sykepleien, fikk som ung jente et glimt av Guds kall. Hun visste ikke alle detaljene, men hun så nok til å følge. Det hun så, bar henne gjennom livet og gjorde henne til et redskap for tusener.
Slik var det også med Abraham. Han fikk høre Guds løfter, men måtte stadig minnes om å løfte blikket. Gud ba ham se utover landet: «Hele det landet du ser, vil jeg gi deg og din ætt for alltid» (1 Mos 13,15). Senere førte Gud ham ut i natten og sa: «Se opp mot himmelen og tell stjernene … Så tallrik skal din ætt bli» (1 Mos 15,5). Synet av landet og stjernene ble en påminnelse om at Gud ikke hadde glemt sine løfter.
I dag handler det om blikket – om å se med troens øyne.
Troens øyne ser det usynlige
Mye i livet virker fastlåst når vi bare ser med naturlige øyne: tallene går ikke opp, kreftene strekker ikke til, problemene tårner seg opp. Men når Gud åpner hjertets øyne, ser vi en større virkelighet.
Paulus ber slik for de troende i Efesos:
«Må han gi lys i hjertets øyne, så dere får innsikt i det håpet han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige, og hvor overveldende hans kraft er for oss som tror.» (Ef 1,18–19)
Troens øyne ser det som er skjult for det naturlige øyet. Elishas tjener så bare fiendens hær, men Gud åpnet øynene hans – og plutselig så han ildhester og ildvogner på fjellet (2 Kong 6,16–17). Han så Guds virkelighet midt i frykten.
Det er litt som et røntgenbilde: med det blotte øyet ser vi ingenting, men plutselig åpenbares hva som er skjult på innsiden. Sånn er det når Gud viser oss sitt perspektiv.
Refleksjon: Hva ser du på i møte med dine utfordringer – problemet eller Guds løfter?
Troens øyne er festet på Jesus
Alle mennesker har blikket festet et sted – på problemer, fristelser, frykt eller seg selv. Men troens øyne fester seg på Jesus.
«… med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Hebr 12,2)
Peter gikk på vannet så lenge han så på Jesus, men sank da han så på stormen (Matt 14,30–31). Blikket avgjør kursen.
Det er som når du kjører bil: ser du mot grøfta, trekkes du dit. Ser du langt fram på veien, holder du retningen. Eller som et kamera: har du feil fokus, blir bildet uklart. Troens øyne lærer oss å holde Jesus i fokus.
Fanny Crosby, som levde blind, skrev over 8000 lovsanger. Hun sa: «Det første ansiktet jeg noen gang kommer til å se, er min frelser, Jesus Kristus.» Hun hadde lært seg å se med troens øyne.
Refleksjon: Hvor retter du blikket når livets stormer slår inn?
Troens øyne ser løftet i ventetiden
Å vente kan være krevende. Abraham fikk et løfte om etterkommere, men måtte vente i mange år før det ble oppfylt. Likevel står det:
«Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud æren.» (Rom 4,20)
Gud ba ham løfte blikket mot stjernene og se landet som skulle bli hans slekts arv. Hver gang han tvilte, kunne han se opp mot himmelen og minne seg selv: Gud har lovet.
Gud minner oss også:
«Om det drøyer – bare vent! For komme skal det. Det kommer ikke for sent.» (Hab 2,3)
Ventetiden former oss. Den lærer oss å stole på Gud, selv når vi ikke ser resultater. Troens øyne holder fast på det Gud har vist – til oppfyllelsen kommer.
Refleksjon: Hvilket løfte holder du fast ved i ventetiden?
Løft blikket i dag
Et liv i tro er ikke en prestasjon, men en respons. Gud åpner øynene våre, han viser oss sine løfter. Vår del er å løfte blikket, feste det på Jesus og holde fast på det han har vist – også når vi må vente.
Jesus sier:
«Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst.» (Joh 4,35)
La oss løfte blikket i dag og se med troens øyne. Gud gjør noe nytt midt i vår tid. Han reiser opp mennesker, han fornyer, han kaller. Og vi får være med.
La oss feste blikket på Jesus.
Troens øyne ser det usynlige
Mye i livet virker fastlåst når vi bare ser med naturlige øyne: tallene går ikke opp, kreftene strekker ikke til, problemene tårner seg opp. Men når Gud åpner hjertets øyne, ser vi en større virkelighet.
Paulus ber slik for de troende i Efesos:
«Må han gi lys i hjertets øyne, så dere får innsikt i det håpet han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige, og hvor overveldende hans kraft er for oss som tror.» (Ef 1,18–19)
Troens øyne ser det som er skjult for det naturlige øyet. Elishas tjener så bare fiendens hær, men Gud åpnet øynene hans – og plutselig så han ildhester og ildvogner på fjellet (2 Kong 6,16–17). Han så Guds virkelighet midt i frykten.
Det er litt som et røntgenbilde: med det blotte øyet ser vi ingenting, men plutselig åpenbares hva som er skjult på innsiden. Sånn er det når Gud viser oss sitt perspektiv.
Refleksjon: Hva ser du på i møte med dine utfordringer – problemet eller Guds løfter?
Troens øyne er festet på Jesus
Alle mennesker har blikket festet et sted – på problemer, fristelser, frykt eller seg selv. Men troens øyne fester seg på Jesus.
«… med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Hebr 12,2)
Peter gikk på vannet så lenge han så på Jesus, men sank da han så på stormen (Matt 14,30–31). Blikket avgjør kursen.
Det er som når du kjører bil: ser du mot grøfta, trekkes du dit. Ser du langt fram på veien, holder du retningen. Eller som et kamera: har du feil fokus, blir bildet uklart. Troens øyne lærer oss å holde Jesus i fokus.
Fanny Crosby, som levde blind, skrev over 8000 lovsanger. Hun sa: «Det første ansiktet jeg noen gang kommer til å se, er min frelser, Jesus Kristus.» Hun hadde lært seg å se med troens øyne.
Refleksjon: Hvor retter du blikket når livets stormer slår inn?
Troens øyne ser løftet i ventetiden
Å vente kan være krevende. Abraham fikk et løfte om etterkommere, men måtte vente i mange år før det ble oppfylt. Likevel står det:
«Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud æren.» (Rom 4,20)
Gud ba ham løfte blikket mot stjernene og se landet som skulle bli hans slekts arv. Hver gang han tvilte, kunne han se opp mot himmelen og minne seg selv: Gud har lovet.
Gud minner oss også:
«Om det drøyer – bare vent! For komme skal det. Det kommer ikke for sent.» (Hab 2,3)
Ventetiden former oss. Den lærer oss å stole på Gud, selv når vi ikke ser resultater. Troens øyne holder fast på det Gud har vist – til oppfyllelsen kommer.
Refleksjon: Hvilket løfte holder du fast ved i ventetiden?
Løft blikket i dag
Et liv i tro er ikke en prestasjon, men en respons. Gud åpner øynene våre, han viser oss sine løfter. Vår del er å løfte blikket, feste det på Jesus og holde fast på det han har vist – også når vi må vente.
Jesus sier:
«Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst.» (Joh 4,35)
La oss løfte blikket i dag og se med troens øyne. Gud gjør noe nytt midt i vår tid. Han reiser opp mennesker, han fornyer, han kaller. Og vi får være med.
La oss feste blikket på Jesus.
Troens øyne ser det usynlige
Mye i livet virker fastlåst når vi bare ser med naturlige øyne: tallene går ikke opp, kreftene strekker ikke til, problemene tårner seg opp. Men når Gud åpner hjertets øyne, ser vi en større virkelighet.
Paulus ber slik for de troende i Efesos:
«Må han gi lys i hjertets øyne, så dere får innsikt i det håpet han har kalt dere til, hvor rik og herlig hans arv er for de hellige, og hvor overveldende hans kraft er for oss som tror.» (Ef 1,18–19)
Troens øyne ser det som er skjult for det naturlige øyet. Elishas tjener så bare fiendens hær, men Gud åpnet øynene hans – og plutselig så han ildhester og ildvogner på fjellet (2 Kong 6,16–17). Han så Guds virkelighet midt i frykten.
Det er litt som et røntgenbilde: med det blotte øyet ser vi ingenting, men plutselig åpenbares hva som er skjult på innsiden. Sånn er det når Gud viser oss sitt perspektiv.
Refleksjon: Hva ser du på i møte med dine utfordringer – problemet eller Guds løfter?
Troens øyne er festet på Jesus
Alle mennesker har blikket festet et sted – på problemer, fristelser, frykt eller seg selv. Men troens øyne fester seg på Jesus.
«… med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Hebr 12,2)
Peter gikk på vannet så lenge han så på Jesus, men sank da han så på stormen (Matt 14,30–31). Blikket avgjør kursen.
Det er som når du kjører bil: ser du mot grøfta, trekkes du dit. Ser du langt fram på veien, holder du retningen. Eller som et kamera: har du feil fokus, blir bildet uklart. Troens øyne lærer oss å holde Jesus i fokus.
Fanny Crosby, som levde blind, skrev over 8000 lovsanger. Hun sa: «Det første ansiktet jeg noen gang kommer til å se, er min frelser, Jesus Kristus.» Hun hadde lært seg å se med troens øyne.
Refleksjon: Hvor retter du blikket når livets stormer slår inn?
Troens øyne ser løftet i ventetiden
Å vente kan være krevende. Abraham fikk et løfte om etterkommere, men måtte vente i mange år før det ble oppfylt. Likevel står det:
«Han var ikke vantro og tvilte ikke på Guds løfte, men ble sterk i troen og ga Gud æren.» (Rom 4,20)
Gud ba ham løfte blikket mot stjernene og se landet som skulle bli hans slekts arv. Hver gang han tvilte, kunne han se opp mot himmelen og minne seg selv: Gud har lovet.
Gud minner oss også:
«Om det drøyer – bare vent! For komme skal det. Det kommer ikke for sent.» (Hab 2,3)
Ventetiden former oss. Den lærer oss å stole på Gud, selv når vi ikke ser resultater. Troens øyne holder fast på det Gud har vist – til oppfyllelsen kommer.
Refleksjon: Hvilket løfte holder du fast ved i ventetiden?
Løft blikket i dag
Et liv i tro er ikke en prestasjon, men en respons. Gud åpner øynene våre, han viser oss sine løfter. Vår del er å løfte blikket, feste det på Jesus og holde fast på det han har vist – også når vi må vente.
Jesus sier:
«Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst.» (Joh 4,35)
La oss løfte blikket i dag og se med troens øyne. Gud gjør noe nytt midt i vår tid. Han reiser opp mennesker, han fornyer, han kaller. Og vi får være med.
La oss feste blikket på Jesus.
DE SISTE INNLEGGENE
DE SISTE INNLEGGENE
DE SISTE INNLEGGENE
