Steget - ta et steg i tro
Steget - ta et steg i tro
Steget - ta et steg i tro
2. nov. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
2. nov. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
2. nov. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
Vi elsker å telle skritt. Mange jager 10 000 om dagen, men helsen blir ikke bedre av å telle dem – den blir bedre av å gå dem. Slik er det med troen også. Den blir levende når vi tar steg, ikke når vi bare tenker. I dag handler det om det som kommer etter valget: den praktiske vandringen – ett steg til, sammen med Jesus.
Vi elsker å telle skritt. Mange jager 10 000 om dagen, men helsen blir ikke bedre av å telle dem – den blir bedre av å gå dem. Slik er det med troen også. Den blir levende når vi tar steg, ikke når vi bare tenker. I dag handler det om det som kommer etter valget: den praktiske vandringen – ett steg til, sammen med Jesus.
Vi elsker å telle skritt. Mange jager 10 000 om dagen, men helsen blir ikke bedre av å telle dem – den blir bedre av å gå dem. Slik er det med troen også. Den blir levende når vi tar steg, ikke når vi bare tenker. I dag handler det om det som kommer etter valget: den praktiske vandringen – ett steg til, sammen med Jesus.
Troens liv er en vandring
Tro er ikke et øyeblikk, men en reise. Når vi går på fjelltur merker vi ikke alltid avstanden underveis, men når vi ser tilbake, undrer vi oss over hvor langt vi har kommet. Abraham fikk kallet til å vandre, ikke til å stå stille.
«Da Abram var nittini år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.»
(1 Mos 17,1)
I John Bunyans klassiker En pilgrims vandring faller pilgrimen Kristen, reiser seg og går videre. Slik er vandringen vår også. Israel sto med løfter om landet, men måtte likevel sette foten på det Gud allerede hadde gitt.
«Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovet Moses.»
(Jos 1,3)
Noen etapper kan inneholde krevende partier – bratte, seige og fristende å gi opp. Men vi blir «sittende på sykkelen», girer ned og tar neste tråkk. Mange små steg blir en livslang vandring. Det er nettopp da utholdenheten formes – i de små tråkkene når vi egentlig vil stoppe.]
Refleksjon: Hvilke små, trofaste steg kan du fortsette å ta – også når bakken oppleves krevende?
Troens steg er et steg mot Kristus
Retning slår antall skritt. Det hjelper lite å gå fort eller langt hvis du går feil vei. Målet vårt er Jesus – ikke bare ved enden av stien, men sammen med oss for hvert steg.
«Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»
(Joh 14,6)
I stormen på Galilea skjønte Peter dette. Han ba ikke om stillere bølger, men om et ord fra Jesus. Da Jesus sa «Kom!», steg han ut.
«Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.»
(Matt 14,28–29)
Peter gikk ikke på vannet fordi han var modig, men fordi han så på Jesus. Når blikket vårt fester seg på ham, bærer ordene hans oss.
«… med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.»
(Hebr 12,2)
Moder Teresa opplevde et kall til hjelpe fattige i Calcuttas slum. Hun sa: «Jeg vet ikke hva som venter meg, men jeg vet hvem som kaller meg.» Det er retning. Det er troens steg. Hun forlot klasserommet og begynte ganske enkelt med én person som trengte hjelp. Tro starter ofte akkurat slik – ett menneske, ett steg.
Refleksjon: Beveger du deg i retningen mot Jesus? Hvilke steg bringer deg mot Ham?
Troens vei åpenbares mens du går
Ofte ser vi ikke hele veien. Vi ser ett steg. Abraham gikk uten å vite hvor han skulle ende, men han kjente stemmen som ledet.
«I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom.»
(Hebr 11,8)
Guds ledelse er mer lommelykt enn lyskaster. Han gir nok lys til neste fotfeste.
«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.»
(Sal 119,105)
Og når vi lytter, leder han oss – også når tåken ligger lavt.
«… og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre.»
(Jes 30,21)
Kanskje ditt neste steg er lite: en telefon, en invitasjon, et «ja» til smågruppe. For «Lene» ble et stille steg inn kirkedøren starten på et nytt liv. Det var uvant og litt skummelt, men det ene besøket førte til fellesskap og tro som vokste. For en lofotfisker ble et enkelt ord i hjertet: «Snur du nå, så redder du livet», forskjellen mellom fare og trygg havn. Han forsto ikke hvorfor der og da, men i ettertid så han at Guds stemme hadde reddet ham. Små steg. Stor betydning.
Refleksjon: Hvilket ett konkret steg viser Gud deg i dag – det du faktisk kan ta denne uken?
Ta et steg i dag
Et lite steg for deg kan være et stort sprang inn i det Gud har for deg. Kanskje betyr det å melde deg på en smågruppe, gå et Alfa-kurs, bli med på et team, invitere en nabo på kaffe eller brette opp ermene i hverdagsnestekjærlighet. Det handler sjelden om store planer – bare om å begynne der du er. Kanskje betyr det å sette av ti minutter i kalenderen hver morgen for å løfte blikket mot Jesus. Uansett: ta steget, så leder han deg til det neste.
Dette er ikke prestasjon. Det er relasjon. Han som kaller, går med. Og når du bare ser én meter av gangen, er det nok. «For vi vandrer i tro, uten å se.» (2 Kor 5,7)
Ta et steg i tro.
Troens liv er en vandring
Tro er ikke et øyeblikk, men en reise. Når vi går på fjelltur merker vi ikke alltid avstanden underveis, men når vi ser tilbake, undrer vi oss over hvor langt vi har kommet. Abraham fikk kallet til å vandre, ikke til å stå stille.
«Da Abram var nittini år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.»
(1 Mos 17,1)
I John Bunyans klassiker En pilgrims vandring faller pilgrimen Kristen, reiser seg og går videre. Slik er vandringen vår også. Israel sto med løfter om landet, men måtte likevel sette foten på det Gud allerede hadde gitt.
«Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovet Moses.»
(Jos 1,3)
Noen etapper kan inneholde krevende partier – bratte, seige og fristende å gi opp. Men vi blir «sittende på sykkelen», girer ned og tar neste tråkk. Mange små steg blir en livslang vandring. Det er nettopp da utholdenheten formes – i de små tråkkene når vi egentlig vil stoppe.]
Refleksjon: Hvilke små, trofaste steg kan du fortsette å ta – også når bakken oppleves krevende?
Troens steg er et steg mot Kristus
Retning slår antall skritt. Det hjelper lite å gå fort eller langt hvis du går feil vei. Målet vårt er Jesus – ikke bare ved enden av stien, men sammen med oss for hvert steg.
«Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»
(Joh 14,6)
I stormen på Galilea skjønte Peter dette. Han ba ikke om stillere bølger, men om et ord fra Jesus. Da Jesus sa «Kom!», steg han ut.
«Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.»
(Matt 14,28–29)
Peter gikk ikke på vannet fordi han var modig, men fordi han så på Jesus. Når blikket vårt fester seg på ham, bærer ordene hans oss.
«… med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.»
(Hebr 12,2)
Moder Teresa opplevde et kall til hjelpe fattige i Calcuttas slum. Hun sa: «Jeg vet ikke hva som venter meg, men jeg vet hvem som kaller meg.» Det er retning. Det er troens steg. Hun forlot klasserommet og begynte ganske enkelt med én person som trengte hjelp. Tro starter ofte akkurat slik – ett menneske, ett steg.
Refleksjon: Beveger du deg i retningen mot Jesus? Hvilke steg bringer deg mot Ham?
Troens vei åpenbares mens du går
Ofte ser vi ikke hele veien. Vi ser ett steg. Abraham gikk uten å vite hvor han skulle ende, men han kjente stemmen som ledet.
«I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom.»
(Hebr 11,8)
Guds ledelse er mer lommelykt enn lyskaster. Han gir nok lys til neste fotfeste.
«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.»
(Sal 119,105)
Og når vi lytter, leder han oss – også når tåken ligger lavt.
«… og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre.»
(Jes 30,21)
Kanskje ditt neste steg er lite: en telefon, en invitasjon, et «ja» til smågruppe. For «Lene» ble et stille steg inn kirkedøren starten på et nytt liv. Det var uvant og litt skummelt, men det ene besøket førte til fellesskap og tro som vokste. For en lofotfisker ble et enkelt ord i hjertet: «Snur du nå, så redder du livet», forskjellen mellom fare og trygg havn. Han forsto ikke hvorfor der og da, men i ettertid så han at Guds stemme hadde reddet ham. Små steg. Stor betydning.
Refleksjon: Hvilket ett konkret steg viser Gud deg i dag – det du faktisk kan ta denne uken?
Ta et steg i dag
Et lite steg for deg kan være et stort sprang inn i det Gud har for deg. Kanskje betyr det å melde deg på en smågruppe, gå et Alfa-kurs, bli med på et team, invitere en nabo på kaffe eller brette opp ermene i hverdagsnestekjærlighet. Det handler sjelden om store planer – bare om å begynne der du er. Kanskje betyr det å sette av ti minutter i kalenderen hver morgen for å løfte blikket mot Jesus. Uansett: ta steget, så leder han deg til det neste.
Dette er ikke prestasjon. Det er relasjon. Han som kaller, går med. Og når du bare ser én meter av gangen, er det nok. «For vi vandrer i tro, uten å se.» (2 Kor 5,7)
Ta et steg i tro.
Troens liv er en vandring
Tro er ikke et øyeblikk, men en reise. Når vi går på fjelltur merker vi ikke alltid avstanden underveis, men når vi ser tilbake, undrer vi oss over hvor langt vi har kommet. Abraham fikk kallet til å vandre, ikke til å stå stille.
«Da Abram var nittini år gammel, åpenbarte Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud Den Allmektige, vandre for mitt åsyn og vær ustraffelig.»
(1 Mos 17,1)
I John Bunyans klassiker En pilgrims vandring faller pilgrimen Kristen, reiser seg og går videre. Slik er vandringen vår også. Israel sto med løfter om landet, men måtte likevel sette foten på det Gud allerede hadde gitt.
«Hvert sted dere setter foten på, gir jeg dere, slik som jeg lovet Moses.»
(Jos 1,3)
Noen etapper kan inneholde krevende partier – bratte, seige og fristende å gi opp. Men vi blir «sittende på sykkelen», girer ned og tar neste tråkk. Mange små steg blir en livslang vandring. Det er nettopp da utholdenheten formes – i de små tråkkene når vi egentlig vil stoppe.]
Refleksjon: Hvilke små, trofaste steg kan du fortsette å ta – også når bakken oppleves krevende?
Troens steg er et steg mot Kristus
Retning slår antall skritt. Det hjelper lite å gå fort eller langt hvis du går feil vei. Målet vårt er Jesus – ikke bare ved enden av stien, men sammen med oss for hvert steg.
«Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»
(Joh 14,6)
I stormen på Galilea skjønte Peter dette. Han ba ikke om stillere bølger, men om et ord fra Jesus. Da Jesus sa «Kom!», steg han ut.
«Da sa Peter til ham: «Herre, er det deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.» «Kom!» sa Jesus. Peter steg ut av båten og gikk på vannet bort til Jesus.»
(Matt 14,28–29)
Peter gikk ikke på vannet fordi han var modig, men fordi han så på Jesus. Når blikket vårt fester seg på ham, bærer ordene hans oss.
«… med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.»
(Hebr 12,2)
Moder Teresa opplevde et kall til hjelpe fattige i Calcuttas slum. Hun sa: «Jeg vet ikke hva som venter meg, men jeg vet hvem som kaller meg.» Det er retning. Det er troens steg. Hun forlot klasserommet og begynte ganske enkelt med én person som trengte hjelp. Tro starter ofte akkurat slik – ett menneske, ett steg.
Refleksjon: Beveger du deg i retningen mot Jesus? Hvilke steg bringer deg mot Ham?
Troens vei åpenbares mens du går
Ofte ser vi ikke hele veien. Vi ser ett steg. Abraham gikk uten å vite hvor han skulle ende, men han kjente stemmen som ledet.
«I tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten å vite hvor han kom.»
(Hebr 11,8)
Guds ledelse er mer lommelykt enn lyskaster. Han gir nok lys til neste fotfeste.
«Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.»
(Sal 119,105)
Og når vi lytter, leder han oss – også når tåken ligger lavt.
«… og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre.»
(Jes 30,21)
Kanskje ditt neste steg er lite: en telefon, en invitasjon, et «ja» til smågruppe. For «Lene» ble et stille steg inn kirkedøren starten på et nytt liv. Det var uvant og litt skummelt, men det ene besøket førte til fellesskap og tro som vokste. For en lofotfisker ble et enkelt ord i hjertet: «Snur du nå, så redder du livet», forskjellen mellom fare og trygg havn. Han forsto ikke hvorfor der og da, men i ettertid så han at Guds stemme hadde reddet ham. Små steg. Stor betydning.
Refleksjon: Hvilket ett konkret steg viser Gud deg i dag – det du faktisk kan ta denne uken?
Ta et steg i dag
Et lite steg for deg kan være et stort sprang inn i det Gud har for deg. Kanskje betyr det å melde deg på en smågruppe, gå et Alfa-kurs, bli med på et team, invitere en nabo på kaffe eller brette opp ermene i hverdagsnestekjærlighet. Det handler sjelden om store planer – bare om å begynne der du er. Kanskje betyr det å sette av ti minutter i kalenderen hver morgen for å løfte blikket mot Jesus. Uansett: ta steget, så leder han deg til det neste.
Dette er ikke prestasjon. Det er relasjon. Han som kaller, går med. Og når du bare ser én meter av gangen, er det nok. «For vi vandrer i tro, uten å se.» (2 Kor 5,7)
Ta et steg i tro.
DE SISTE INNLEGGENE
DE SISTE INNLEGGENE
DE SISTE INNLEGGENE
