Språket - tal tro
Språket - tal tro
Språket - tal tro
28. sep. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
28. sep. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min
28. sep. 2025
/
av Raymond Urne
/
15 min




Tenk deg at du står i 1961 og hører USAs president John F. Kennedy si at før tiåret er omme, skal et menneske lande på månen og komme trygt tilbake. Ingen visste hvordan det skulle skje, teknologien fantes ikke ennå – men ordene tente en hel nasjon. Åtte år senere satte Neil Armstrong foten på månen. Det begynte med et ord.
Ordene vi taler har kraft. Men det som er sterkere enn menneskelige visjoner og målsetninger, er Guds ord – ord som skaper liv, setter retning og gir håp. La oss se nærmere på hva Bibelen lærer oss om språket og om å tale tro.
Tenk deg at du står i 1961 og hører USAs president John F. Kennedy si at før tiåret er omme, skal et menneske lande på månen og komme trygt tilbake. Ingen visste hvordan det skulle skje, teknologien fantes ikke ennå – men ordene tente en hel nasjon. Åtte år senere satte Neil Armstrong foten på månen. Det begynte med et ord.
Ordene vi taler har kraft. Men det som er sterkere enn menneskelige visjoner og målsetninger, er Guds ord – ord som skaper liv, setter retning og gir håp. La oss se nærmere på hva Bibelen lærer oss om språket og om å tale tro.
Tenk deg at du står i 1961 og hører USAs president John F. Kennedy si at før tiåret er omme, skal et menneske lande på månen og komme trygt tilbake. Ingen visste hvordan det skulle skje, teknologien fantes ikke ennå – men ordene tente en hel nasjon. Åtte år senere satte Neil Armstrong foten på månen. Det begynte med et ord.
Ordene vi taler har kraft. Men det som er sterkere enn menneskelige visjoner og målsetninger, er Guds ord – ord som skaper liv, setter retning og gir håp. La oss se nærmere på hva Bibelen lærer oss om språket og om å tale tro.
Tungen styrer livet
Bibelen sier det så klart:
«Tungen har makt over død og liv. De som gjerne bruker den, får smake frukten.» (Ordsp 18,21)
Ordene vi taler former både oss selv og menneskene rundt oss. De kan løfte, eller de kan bryte ned. De kan bygge tro, eller spre mismot. Jakob beskriver tungen som et lite ror som kan styre et helt skip (Jak 3,4). Slik kan også våre ord sette kursen for livet vårt.
Israel opplevde dette da tolv speidere ble sendt inn i Kanaans land. Ti av dem så bare problemene: «Vi var som gresshopper i egne øyne» (4 Mos 13,33). Men Josva og Kaleb så det samme landet – og valgte å tale tro: «Herren er med oss. Vær ikke redde!» (4 Mos 14,9). To ulike ord skapte to helt forskjellige retninger.
Og slik er det for oss. Vi kan være som termometre, som bare gjengir temperaturen rundt oss: «Alt er håpløst, dette kommer ikke til å gå.» Eller vi kan være som termostater – vi kan bruke munnen vår til å skape en ny atmosfære. «Ja, det er krevende, men Gud kan.» Ordene våre setter retning.
Refleksjon: Hvilke ord former din hverdag – ord av tro, eller ord av mismot?
Den som tror, taler
Troen er aldri taus. Den kommer til uttrykk gjennom vår munn.
«For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.» (Rom 10,9)
Hjertet og munnen hører sammen. Vi tror med hjertet, og vi bekjenner med munnen. Derfor sier Paulus: «Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og derfor taler vi» (2 Kor 4,13).
David er et sterkt bibelsk eksempel på dette. Da han sto overfor Goliat, var det ikke bare steinen i slyngen som felte kjempen, men ordene i hans munn: «Jeg kommer mot deg i navnet til Herren over hærskarene» (1 Sam 17,45). Han trodde – og derfor talte han.
Vi ser også dette i vår egen tid. Etter at Erika Kirk mistet sin mann i en skyteepisode, sto hun fram og sa: «Jeg tilgir ham.» Ordene hennes rystet mange, blant dem skuespilleren Tim Allen, som mer enn 60 år etter farens død fant kraft til å si: «Jeg tilgir den mannen som drepte min far.» Når tro får komme til uttrykk i ord, kan det forandre både våre egne liv og andres.
Refleksjon: Hva kan du begynne å bekjenne høyt i dag – over livet ditt, familien din eller situasjonen du står i?
Troens ord har kraft
Jesus sier: «Om noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, skal skje, da skal det gå slik.» (Mark 11,23)
Troens ord flytter fjell. Det betyr ikke at vi selv har kraften – men at Guds ord, talt gjennom vår munn, forvandler situasjoner.
Esekiel fikk se en dal full av tørre knokler. Gud sa: «Tal profetisk over disse knoklene.» Da han gjorde det, begynte knoklene å samle seg, og liv kom til (Esek 37,7). Når Guds ord blir talt ut, skaper det liv selv i det som virker dødt.
Et godt eksempel er Pandita Ramabai i India på slutten av 1800-tallet. I et samfunn der kvinner hadde lav status, begynte hun å bekjenne at evangeliet kunne forandre Indias barn. Hun grunnla et hjem for enker og foreldreløse, som snart ble et åndelig kraftsenter. Hennes bekjennelse åpnet vei for sosial og åndelig forvandling.
Refleksjon: Hvor ønsker du å tale Guds ord inn – i ditt eget liv eller i dine omgivelser?
Velg å tale tro
Josva fikk høre fra Gud:
«Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Du skal grunne på den dag og natt, så du trofast følger alt som står skrevet i den. Da skal du ha framgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg. Har jeg ikke sagt deg: Vær frimodig og sterk! … Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» (Jos 1,8–9)
Gud knytter frimodighet og styrke til ordene vi bærer i munnen. Derfor kan vi velge å bruke språket vårt til å tale liv, håp og tro – over oss selv og over andre.
Ordene våre kan være som frø som spirer og vokser. Når vi velger å tale Guds løfter, sår vi håp og forventning – både i vårt eget liv og i menneskene rundt oss. Små ord kan skape store endringer, fordi de kobler oss på den Gud som er trofast.
Det er ingen grenser for hva Gud kan gjøre gjennom et folk som taler hans ord. La oss sammen ta det i vår munn og bekjenne: «Jeg velger å tale tro.»
Tungen styrer livet
Bibelen sier det så klart:
«Tungen har makt over død og liv. De som gjerne bruker den, får smake frukten.» (Ordsp 18,21)
Ordene vi taler former både oss selv og menneskene rundt oss. De kan løfte, eller de kan bryte ned. De kan bygge tro, eller spre mismot. Jakob beskriver tungen som et lite ror som kan styre et helt skip (Jak 3,4). Slik kan også våre ord sette kursen for livet vårt.
Israel opplevde dette da tolv speidere ble sendt inn i Kanaans land. Ti av dem så bare problemene: «Vi var som gresshopper i egne øyne» (4 Mos 13,33). Men Josva og Kaleb så det samme landet – og valgte å tale tro: «Herren er med oss. Vær ikke redde!» (4 Mos 14,9). To ulike ord skapte to helt forskjellige retninger.
Og slik er det for oss. Vi kan være som termometre, som bare gjengir temperaturen rundt oss: «Alt er håpløst, dette kommer ikke til å gå.» Eller vi kan være som termostater – vi kan bruke munnen vår til å skape en ny atmosfære. «Ja, det er krevende, men Gud kan.» Ordene våre setter retning.
Refleksjon: Hvilke ord former din hverdag – ord av tro, eller ord av mismot?
Den som tror, taler
Troen er aldri taus. Den kommer til uttrykk gjennom vår munn.
«For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.» (Rom 10,9)
Hjertet og munnen hører sammen. Vi tror med hjertet, og vi bekjenner med munnen. Derfor sier Paulus: «Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og derfor taler vi» (2 Kor 4,13).
David er et sterkt bibelsk eksempel på dette. Da han sto overfor Goliat, var det ikke bare steinen i slyngen som felte kjempen, men ordene i hans munn: «Jeg kommer mot deg i navnet til Herren over hærskarene» (1 Sam 17,45). Han trodde – og derfor talte han.
Vi ser også dette i vår egen tid. Etter at Erika Kirk mistet sin mann i en skyteepisode, sto hun fram og sa: «Jeg tilgir ham.» Ordene hennes rystet mange, blant dem skuespilleren Tim Allen, som mer enn 60 år etter farens død fant kraft til å si: «Jeg tilgir den mannen som drepte min far.» Når tro får komme til uttrykk i ord, kan det forandre både våre egne liv og andres.
Refleksjon: Hva kan du begynne å bekjenne høyt i dag – over livet ditt, familien din eller situasjonen du står i?
Troens ord har kraft
Jesus sier: «Om noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, skal skje, da skal det gå slik.» (Mark 11,23)
Troens ord flytter fjell. Det betyr ikke at vi selv har kraften – men at Guds ord, talt gjennom vår munn, forvandler situasjoner.
Esekiel fikk se en dal full av tørre knokler. Gud sa: «Tal profetisk over disse knoklene.» Da han gjorde det, begynte knoklene å samle seg, og liv kom til (Esek 37,7). Når Guds ord blir talt ut, skaper det liv selv i det som virker dødt.
Et godt eksempel er Pandita Ramabai i India på slutten av 1800-tallet. I et samfunn der kvinner hadde lav status, begynte hun å bekjenne at evangeliet kunne forandre Indias barn. Hun grunnla et hjem for enker og foreldreløse, som snart ble et åndelig kraftsenter. Hennes bekjennelse åpnet vei for sosial og åndelig forvandling.
Refleksjon: Hvor ønsker du å tale Guds ord inn – i ditt eget liv eller i dine omgivelser?
Velg å tale tro
Josva fikk høre fra Gud:
«Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Du skal grunne på den dag og natt, så du trofast følger alt som står skrevet i den. Da skal du ha framgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg. Har jeg ikke sagt deg: Vær frimodig og sterk! … Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» (Jos 1,8–9)
Gud knytter frimodighet og styrke til ordene vi bærer i munnen. Derfor kan vi velge å bruke språket vårt til å tale liv, håp og tro – over oss selv og over andre.
Ordene våre kan være som frø som spirer og vokser. Når vi velger å tale Guds løfter, sår vi håp og forventning – både i vårt eget liv og i menneskene rundt oss. Små ord kan skape store endringer, fordi de kobler oss på den Gud som er trofast.
Det er ingen grenser for hva Gud kan gjøre gjennom et folk som taler hans ord. La oss sammen ta det i vår munn og bekjenne: «Jeg velger å tale tro.»
Tungen styrer livet
Bibelen sier det så klart:
«Tungen har makt over død og liv. De som gjerne bruker den, får smake frukten.» (Ordsp 18,21)
Ordene vi taler former både oss selv og menneskene rundt oss. De kan løfte, eller de kan bryte ned. De kan bygge tro, eller spre mismot. Jakob beskriver tungen som et lite ror som kan styre et helt skip (Jak 3,4). Slik kan også våre ord sette kursen for livet vårt.
Israel opplevde dette da tolv speidere ble sendt inn i Kanaans land. Ti av dem så bare problemene: «Vi var som gresshopper i egne øyne» (4 Mos 13,33). Men Josva og Kaleb så det samme landet – og valgte å tale tro: «Herren er med oss. Vær ikke redde!» (4 Mos 14,9). To ulike ord skapte to helt forskjellige retninger.
Og slik er det for oss. Vi kan være som termometre, som bare gjengir temperaturen rundt oss: «Alt er håpløst, dette kommer ikke til å gå.» Eller vi kan være som termostater – vi kan bruke munnen vår til å skape en ny atmosfære. «Ja, det er krevende, men Gud kan.» Ordene våre setter retning.
Refleksjon: Hvilke ord former din hverdag – ord av tro, eller ord av mismot?
Den som tror, taler
Troen er aldri taus. Den kommer til uttrykk gjennom vår munn.
«For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.» (Rom 10,9)
Hjertet og munnen hører sammen. Vi tror med hjertet, og vi bekjenner med munnen. Derfor sier Paulus: «Jeg trodde, derfor talte jeg. Også vi tror, og derfor taler vi» (2 Kor 4,13).
David er et sterkt bibelsk eksempel på dette. Da han sto overfor Goliat, var det ikke bare steinen i slyngen som felte kjempen, men ordene i hans munn: «Jeg kommer mot deg i navnet til Herren over hærskarene» (1 Sam 17,45). Han trodde – og derfor talte han.
Vi ser også dette i vår egen tid. Etter at Erika Kirk mistet sin mann i en skyteepisode, sto hun fram og sa: «Jeg tilgir ham.» Ordene hennes rystet mange, blant dem skuespilleren Tim Allen, som mer enn 60 år etter farens død fant kraft til å si: «Jeg tilgir den mannen som drepte min far.» Når tro får komme til uttrykk i ord, kan det forandre både våre egne liv og andres.
Refleksjon: Hva kan du begynne å bekjenne høyt i dag – over livet ditt, familien din eller situasjonen du står i?
Troens ord har kraft
Jesus sier: «Om noen sier til dette fjellet: ‘Løft deg og kast deg i havet!’ og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, skal skje, da skal det gå slik.» (Mark 11,23)
Troens ord flytter fjell. Det betyr ikke at vi selv har kraften – men at Guds ord, talt gjennom vår munn, forvandler situasjoner.
Esekiel fikk se en dal full av tørre knokler. Gud sa: «Tal profetisk over disse knoklene.» Da han gjorde det, begynte knoklene å samle seg, og liv kom til (Esek 37,7). Når Guds ord blir talt ut, skaper det liv selv i det som virker dødt.
Et godt eksempel er Pandita Ramabai i India på slutten av 1800-tallet. I et samfunn der kvinner hadde lav status, begynte hun å bekjenne at evangeliet kunne forandre Indias barn. Hun grunnla et hjem for enker og foreldreløse, som snart ble et åndelig kraftsenter. Hennes bekjennelse åpnet vei for sosial og åndelig forvandling.
Refleksjon: Hvor ønsker du å tale Guds ord inn – i ditt eget liv eller i dine omgivelser?
Velg å tale tro
Josva fikk høre fra Gud:
«Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Du skal grunne på den dag og natt, så du trofast følger alt som står skrevet i den. Da skal du ha framgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg. Har jeg ikke sagt deg: Vær frimodig og sterk! … Herren din Gud er med deg overalt hvor du går.» (Jos 1,8–9)
Gud knytter frimodighet og styrke til ordene vi bærer i munnen. Derfor kan vi velge å bruke språket vårt til å tale liv, håp og tro – over oss selv og over andre.
Ordene våre kan være som frø som spirer og vokser. Når vi velger å tale Guds løfter, sår vi håp og forventning – både i vårt eget liv og i menneskene rundt oss. Små ord kan skape store endringer, fordi de kobler oss på den Gud som er trofast.
Det er ingen grenser for hva Gud kan gjøre gjennom et folk som taler hans ord. La oss sammen ta det i vår munn og bekjenne: «Jeg velger å tale tro.»
DE SISTE INNLEGGENE
DE SISTE INNLEGGENE
DE SISTE INNLEGGENE